Gode forfattere er ofte gode observatører. Noen ganger formulerer de ord man aldri glemmer. Innleggene «BOKSITATET»  inneholder noen av våre favoritter.

Tekst:Ingela Nøding/Foto: -meryl-, Flickr

Jeg liker forfattere med humor. De som klarer å kombinere alvor med humor liker jeg kanskje enda bedre. Kjersti Annesdatter Skomsvold er ett eksempel. Linn Ullmann et annet. Det er noe med den menneskelige innsikten. Livet er sjeldent bare trist. Eller bare morsomt, for den saks skyld. Virkeligheten ligger et sted midt imellom.

Følgende sitatet er hentet fra en på mange måter trist roman. Men her og der glimter den til med humoristiske partier og ofte med beskrivelser av gjenkjennelige sannheter og persontyper. Jeg må innrømme at jeg kjente meg litt for godt igjen i dette utdraget, der en av hovedpersonene, forfatteren Jon, beskriver hunden sin, Leopold:

«Leopold var alle hunders hevn over menneskene. Det er ydmykende å ikke ha kontroll på bikkja. Du viser svakhet. Manglende viljestyrke. Manglende konsentrasjon. Manglende selvdisiplin. Du er lat. (…) Litt som en forfatter som ikke skriver. Men en forfatter som ikke skriver kan, i motsetning til en hundeeier som ikke har kontroll på hunden sin, gjemme seg bak at han tenker, at litteratur tar tid, og til og med tillate seg et gjesp eller fnys av forakt over kolleger som spyr ut bøker hvert år. (…) Det er umulig å late som om det egentlig er noe annet som skjer når bikkja trekker i båndet og bestemmer farten og ikke sitter når du sier sitt eller kommer når du sier kom. Det er opplagt at du ikke har kontroll, du er sjelelig feit.»

Fra Linn Ullmann – Det dyrebare (2011)

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

For Venstre-politikere er bøker bokstavlig talt en hjertesak.

Tekst: Ingela Nøding

Deichmans kampanje #mittbokvalg har gitt politikere anledning til å løfte fram sin pasjon for litteratur og bibliotek. Bredden i boktipsene er stor, men dagens bidrag fra Venstre har en klar fellesnevner: den store kjærligheten.

Livet, døden og…

Sissel Urke (49) fra Venstre i Ål kommune fremhever den udødelige typen:

Snorre Vikdal (44) fra Venstre i Trondheim formidler også en dyp pasjon, om enn rettet i en litt annen retning:

Vil du bli søkkrik? Slik gjør du det.

Tekst: Ingela Nøding/Foto over: Jessamyn west, Flickr CC. Under: Manifest, Pax, Per Gosche, Flickr.

Selvhjelpslitteratur er fremdeles en helt enorm økonomi. Her er det mye penger å hente for oss skribenter. Et søk på emnet «personlighetsutvikling» i Deichmans katalog gir 630 treff. Vi vil stadig bli bedre mennesker. Og eksperter, faktiske eller selvutnevnte, står i kø for å hjelpe oss. I tillegg har vi alle ukeblader og magasiner som presenterer de samme velmente råd og tips i loop hver uke og måned. Nylig utga Forlaget Manifest boka Perfekt av Mari Grinde Arntzen, som beskriver vår stadige hang etter perfeksjonisme. I vinter oppnådde den danske psykologen Svend Brinkmann mye oppmerksomhet da han lanserte syv trinn for å bli mindre perfekt i boka Stå imot: Si nei til selvutviklingen. (Paradoksalt nok står den kategorisert under «Selvutvikling» på bokkilden.no.)

Men hva med heller å markedsføre middelmådigheten? Det halvgode? Et liv midt på treet? Ikke kapitalistisk perfeksjonisme. Ikke det enkle liv i en økolandsby. Men noe midt i mellom? Litteraturbloggen pitcher herved «Den nye selvhjelpslitteraturen». Liker du å skrive, er dette veien til raske penger. Du kan gi lesere råd som hverken leder ut i den ene eller andre grøfta. Sjekk listen over bokideer vi tror vil revolusjonere selvhjelpsmarkedet.

Den nye selvhjelpslitteraturen – en forretningsidé

Tittel: Bli en middelmådig some-bruker!

Utdrag: «Ha en Facebook-konto, men oppdater den aldri. Da er du ikke en sånn teit FB-boikotter, du får events-invitasjonene, men du viser at du synes FB er et skrytested for folk med lav selvfølelse.»

Tittel: Slipp stress: Bli moderat introvert!

Utdrag: «Introvert er det nye ekstrovert. Boka Stille : introvert styrke i en verden som aldri slutter å snakke fortalte oss hvor mange smarte, arbeidsomme introverte som blir oversett. Men hvor smart er det egentlig å gjøre en masse jobb, men være så stille at du ikke får cred for det? Spørsmålet blir dermed: Hvordan gjøre minst mulig vesen ut av seg og samtidig ikke være en sånn taus smartass? Kunsten er å både være lat og gå stille i dørene. De som ikke snakker, slipper ofte å gjøre noe. Alle vet at den som foreslår et tiltak blir bedt om å utføre det. Tenk på det hver gang du får lyst til å åpne kjeften.»

Tittel: Mobilen-Logg delvis av!

Utdrag: «Skaff deg en gammel Motorola fra elektronikk-innsamlingen. Sørg for at den ikke har hverken MMS-funksjon eller kamera. Gå inn for aldri å svare på anrop, bare på tekstmeldinger, tidligst et døgn etter at du har mottatt en. Send aldri SMS for å sosialisere, kun hvis det er noe du vil oppnå for deg selv. Da slipper du etter hvert at folk tar kontakt og er du ekstra heldig, svarer ingen deg heller.»

 De som ikke snakker, slipper ofte å gjøre noe.

Tittel: Halvgammel er det nye ung!

Utdrag: «Sminkeavvenning er første steg. Start med å droppe alt som heter concealer, foundation og pudder. Gutta må som regel vise fram alt de har av mørke ringer, kviseutbrudd, tørke og utslett. Nå kan du vise din solidaritet ved å gjøre det samme. Deretter dropper du øyesminken. Legg merke til den ubeskrivelige friheten som ligger i å kunne gni seg i øynene. Dropp alt kliss du tidligere har smurt på truten. Kjenn gleden over å slippe tanken på alt fettet du spiser via leppestift, lipgloss og leppepomade. Kyss folk og fe uten å spre pigmenter rundt i fjeset på dem. Slipp tanken på røde flekker på hake, munnviker og tenner etter endt måltid.

Snart vil folk se din faktiske alder. Det vil minske mye forvirring og misforståelser. Men behold gjerne de stilige klærne. Du vil jo ikke se ut som besteforeldrene dine heller.» (Denne boka har nok bare kvinner som målgruppe, for dette rådet tok jo menn til seg allerede tidlig på 1800-tallet.)

Tittel: Dropp kosen, behold kaffen

Utdrag: «Vekk med kosen. Kast alt du har av pledd, puter og kubbelys. Hvis du har det koselig hjemme, kommer du deg aldri ut. Dette har eldre og mer urbane land som Japan skjønt for lengst. De slapper av på café og bar. Det er bare her i Norden vi pusser opp til krampa tar oss, for å trives bedre i vårt eget private fengsel og slippe å treffe folk vi ikke kjenner.

Puss ned. Kjenn gleden av å se huset ditt forfalle. Men ikke gjør det for å spare miljøet for unødvendig søppel, miljøgifter og produksjonsutslipp. Det er for trendy. Kom deg ut og drikk en kopp sur kaffe på «ventebordet» i nærmeste Kiwi-butikk. Da koser du deg ikke, men du ser og blir sett, uten at du trenger å snakke med noen.»

Kom deg ut og drikk en kopp sur kaffe på «ventebordet» i nærmeste Kiwi-butikk.

Tittel: Selvinnvikling på 1-2-3

Utdrag: «Behovet for stadig selvutvikling har gått av skaftet. Noen ganger er det bedre å bedrive selvinnvikling: resignere, gruble og plante seg selv på stedet hvil. Når det gjelder yrkesvalg, er smykkedesignere, bedriftsledere og bloggere arbeidslivets tapere. Bli kontorrotte, løsarbeider eller vikar resten av livet. Vurder et karriereskifte hvis du har et litt for kreativt yrke.

Karriere er for kynikere. Håndarbeid for nostalgikere. Sats på den blasse middelvei. Sett deg fore å bli i samme rutinepregete stilling mesteparten av livet. Ikke flytt til en bedre bolig, og sitt rett opp og ned med hendene i fanget så ofte du kan. Stillstand er den nye joggingen. Hvor lenge kan du oppholde deg uvirksom på samme sted? Uten å bedrive mindfullness eller yoga? Bli hvor du er, kjenn din lest, men ikke kjenn på nuet. La tankene fare, men ikke kroppen.

Sistnevnte råd leder oss videre til andre gode tittelforslag: «Tenk deg smålubben». Eller: «Slik blir du kvitt litt av den gode samvittigheten». Og så avslutningsvis et artikkeltips til motemagasinene: «Hvordan style crocs og allværsjakke».

*

Føler du deg ikke kallet til å starte selvhjelpslitteraturens nye tidsalder? Vil du heller høre om de virkelig gode bøkene? Sjekk ut dette lunsjtilbudet:

Bokprat på Bøler filial

Mandag 7. september

Kl.12.00

Tekst og foto: Katrine Judit Urke

Det må føles så uendelig bra for en forfatter å finne den perfekte åpningssetninga. En av mine favoritter (eller, når jeg tenker meg om er den vel faktisk min nummer én favoritt) er fra Helle Helles Ned til hundene:

«Jeg leter etter et bra sted å gråte.»

For meg rommer den setninga vanvittig mye. Om å liksom måtte oppsøke rom og tid til å gråte, lette på trykket, bli menneske igjen.

Og så litt lenger nede på førstesida, i andre avsnitt, denne underlige setninga plassert tilsynelatende uten kontekst:

«Bjørnvig fryser en vorte.»

Jeg skjønte ingenting da jeg leste dette, for jeg ante ikke at Bjørnvig var et personnavn. Hovedpersonen har tatt bussen langt bort fra hus og hjem og mannen sin, Bjørnvig, som blir nevnt første gang i denne setninga, som et slags peik tilbake til det hun har reist fra. Nøkternt, og typisk Helle Helle.

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

Sentrumspartiene KrF og Venstre elsker bøker og bibliotek.

Denne uka møter du representanter fra sentrumspartiene som deltar på Deichmans kampanje #mittbokvalg. Det er to knappe uker igjen til kommunevalget, og bok- og bibliotekgleden fra mange ulike politiske partier er upåklagelig.

Karen, Kristiansen og Kristiansand

Jørgen H. Kristiansen (39) fra Kristelig Folkeparti er varaordfører i Kristiansand kommune. Hans bokvalg falt på en god, dansk klassiker:

«#Mittbokvalg er «Babettes gjestebud» av Karen Blixen. Jeg har hele mitt liv lest mye. «Babettes gjestebud» hadde jeg av en eller annen grunn aldri lest. Da jeg fant denne hjemme, bestemte jeg meg straks for å lese den. Min kone har jobbet i bokhandel og vi har derfor mange bøker som jeg aldri har lest. Denne lille historien treffer mange strenger i mitt liv. Jeg synes den er vakker og spesiell på samme tid.»

Jeg synes den er vakker og spesiell på samme tid.

Langdikt og Lillegraven

I Akershus kommune er Solveig Schytz (39) fylkesordførerkandidat for Venstre. Hun er blitt svak for en spesifikk forfatter og en helt spesiell litteraturform:

«#Mittbokvalg er «Urd» av Ruth Lillegraven. Jeg oppdaget Ruth Lillegravens forfatterskap i vinter da jeg kjøpte og leste hennes siste bok «Manilahallen», da gikk jeg straks på biblioteket og lånte også «Urd» og  hennes debutbok «Store stygge dikt».  «Urd» er favoritten. Jeg er fascinert over hvordan Lillegraven her skriver en hel slektskrønike og beretninger om livet i diktform!

Etter å ha lest Lillegraven har jeg også gått løs på andre langdikt, bl.a Ariana Reynes «Cæur de Lion» som er gjendikta av Anna Kleiva. Er litt hekta på langdikt rett og slett! Mitt nær-bibliotek er Ås bibliotek. Der er jeg stadig oftere, og oftest sammen med de tre barna mine som er stor-lånere på barneavdelinga på Ås bibliotek. Selv bruker jeg også ofte Deichmanske bibliotek i Oslo, siden jeg ofte er i nærheten og jeg låner e-bøker med appen Ebokbib. Samme lånekort overalt, -det fungerer fantastisk bra!»

Schytz vet å sette bibliotek på den politiske agendaen: – Jeg elsker biblioteket, og sier det ofte og gjerne høyt, bl.a  i dette innlegget i Dagbladet i vår: «Eg elskar biblioteket. Eit vitnesbyrd.»

Høst er lesetid. Det mørkner, vi kryper innomhus. Hva er da bedre enn å lese sammen?

Tekst: Ingela Nøding/Foto: Bunches and Bits {Karina}, quattrostagioni og Jim Maloney, Flickr

Har du lyst til å starte en lesesirkel, men vet ikke hvordan? Har du lyst til å bli med på en, men er usikker på om du rekker å delta i en hektisk hverdag?

Her er noen tips til deg som vil samle venner og bekjente og snakke om den gode litteraturen! Og nederst finner du en oversikt over høstens brede lesesirkeltilbud på Deichman.

1. Idéstadiet

Luft ideen med kolleger, venner, familie og bekjente. Er det noen som kan tenke seg å få lest litt mer? Kanskje treffes litt oftere også? Hva med å kombinere dette ved å starte en lesesirkel? I vår tid er all tidsbesparing av det gode. Og en lesesirkel kan være litt som å trene; når du har avtalt med noen du kjenner å treffes til et fast tidspunkt, blir det lettere å faktisk prioritere denne hobbyen.

2. Boklista

Lag en liten liste over bøker du har hatt lyst til, men ikke rukket å lese. Forhør deg gjerne med biblioteket. Hva kan passe din og dine «sirkel-venners» smak? Hvilke bøker kan være interessante å diskutere? Be dine sirkelvenner gjøre det samme. Bruk første samling til å diskutere dere fram til en felles bokliste og spikre datoer dere kan treffes. Dette treffet kan bli en morsom anledning til å åpne opp for leseopplevelser du ikke hadde fått alene. Forslagene du må legge bort, kan du heller lese for deg selv en annen gang. Vil dere heller spare første treff til å diskutere første bok, kan dere opprette en lukket Facebook-gruppe og diskutere dere fram til en bokliste der.

3. Skaffe bøkene

Bestill boka dere har valgt til neste samling på www.deichman.no, eller det nærmeste biblioteket. Er dere heldige, har biblioteket nok eksemplarer til hver og en eller kan skaffe det, men bestill hver for dere. Det går trolig raskest.

 Bytt gjerne på hvem som stiller hjemmet til disposisjon, så blir det ikke et så stort ansvar å ta på seg for hver og en.

4. Møtested

Husk å planlegge noe godt å spise og drikke til hvert lesesirkeltreff, men gjør det enkelt. Kaffe/te og kjøpte kjeks og frukt er helt bra nok. Bytt gjerne på hvem som stiller hjemmet til disposisjon, så blir det ikke et så stort ansvar å ta på seg for hver og en. Ta eventuelt kontakt med biblioteket og forhør dere om muligheten til å ha lesesirkelen der, hvis dere vil ha et nøytralt møtested og slippe å støvsuge før alle kommer.

5. Samtalen

Mens du leser, marker med lapper i boka steder du tenker kan være interessante å diskutere. Det kan være passasjer du bare liker spesielt godt, avsnitt du ikke skjønner helt eller steder i historien som du synes var viktige for helhetsinntrykket. Generelle spørsmål som kan hjelpe dere å komme i gang, kan være:

• Hvilke tanker satt du igjen med etter endt lesning?

• Hva gjorde personene i fortellingen interessante/uinteressante?

• Hvordan var språket? Miljøskildringene? Dialog og tankereferat? (For eks. originalt, poetisk, stemningsfullt, sanselig, realistisk, platt eller intenst.)

• Lærte du noe nytt?

• Hvilken effekt ga bokens fortellerstemme, perspektivvalg og oppbygning? (For eks. upålitelig forteller, perspektivskifte, historien starter med slutten, stadige frampek osv.)

 Prøv å sørge for at alle får bidratt litt til samtalen.

6. Gode råd

Begynn gjerne litt forsiktig når dere treffes første gang. Dere trenger ikke ha noen stram mal på hva dere skal snakke om i løpet av kvelden. La hele sirkelen få fortelle kort om hva de synes om boka først og ta gjerne utgangspunkt i disse første uttalelsene for å komme videre. Bruk bare forslagene over hvis dere står fast eller trenger litt inspirasjon. Prøv å sørge for at alle får bidratt litt til samtalen. Husk at formålet med lesesirkelen er å få forlenget og beriket leseopplevelsen og oppleve gleden ved å dele den med andre. Ikke å komme med en «riktig» tolkning eller få fortalt alt man tenkte på da man leste.

God lesning!

Vil du heller bli med på en lesesirkel i andres regi?

Under ser du Deichmans tilbud i høst. PS: Det kommer enda flere tilbud. Følg med i vår arrangementskalender her: www.deichman.no

På hovedbiblioteket:

Åpen lesesirkel

Hvor: Hovedbiblioteket

Når: Onsdag 30. september kl. 17:30

Dysleksi-lesesirkel

Har du dysleksi? Bli med på Deichmans lesesirkel!

Vi snakker om bøker vi har lest eller lyttet til.

Første bok: «Epp» av Axel Jensen.

Arrangører: Dysleksi Ungdom og Deichman

Hvor: Hovedbiblioteket, 1. etasje

Når: Mandag 7. september 2015 kl.17.30–18.30

Tysk lesesirkel

Lesesirkel på tysk ved Goethe Institut. Vi leser og diskuterer boka «Vor dem Fest» av Sasa Stanisic. Møt opp på Hovedbiblioteket, 3. etasje, rom merka «Kruttårnet».

Hvor: Hovedbiblioteket

Når: Onsdag 9. september kl. 17:00

Andre Deichman-filialer:

Engelsk lesesirkel/English Reading Groups

Would you like to discuss English literature in English? Welcome to our two English reading groups:

Hvor/Where: Majorstuen filial

Når/When: Onsdag 2. september kl. 17:30 til 19:00/ Wednesday Sept. 2nd, 5.30 PM- 7 PM

Drop In lesesirkler

1

Liker du å lese og diskutere bøker med andre? Kom på lesesirkel hos oss. Det er det ingen påmelding og alle er velkomne. Denne gangen diskuterer vi boka » Buddha på loftet » av Julie Otsuka.

Hvor: Lambertseter filial

Når: Mandag 7. september, kl. 17:30

2

Vi leser: Muriel Barberys «Pinnsvinets eleganse»

Lesesirkelen er åpen for alle interesserte, og det er gratis å delta.

Hvis du har spørsmål angående lesesirkelen, kan du sende disse til Jan Lasse Rotmo: jan.lasse.rotmo@kul.oslo.kommune.no, ringe biblioteket på tlf. 23 36 59 50 (Majorstuen) eller spørre i veiledningsskranken!

Hvor: Røa filial

Når: Torsdag 17. september kl.16.30

Lesesirkel med påmelding

Velkommen til lesesirkel!

Månedens bok er Balansekunst av Rohinton Mistry.

Påmelding for nye medlemmer, ta kontakt med:

Karoline Røsand, tlf: 23479012

Oppmøte på Lindeberglokalet.

Hvor: Furuset filial

Når: Onsdag 9. september, kl. 11:30 til 13:00

Lesesirkel for ungdom

Er du mellom 13 og 18 år? Liker du å lese og diskutere bøker med andre? Kom på lesesirkel for ungdom.

Kom innom på lesesirkel eller send en mail til Heidi hvis du vil være med eller vite mer:

heidi.berg.bentele@kul.oslo.kommune.no

Hvor: Lambertseter filial

Når: Onsdag 9. og mandag 14. september

Gode forfattere er ofte gode observatører. Noen ganger formulerer de ord man aldri glemmer. Innleggene «BOKSITATET»  inneholder noen av våre favoritter.

Tekst: Astrid Werner/Foto: thomas.leuther, Flickr

Ole Brumm, Tussi og de andre dyrene i A. A. Milnes bøker har fulgt meg så lenge jeg kan huske. Tidlig ble jeg oppmerksom på spesielt Tussis dystre karakter og hans pessimistiske observasjoner av tilværelsen. Blandingen av resignasjon og et stille håp om endring gjør han til en av mine favoritter. Sitatet under viser dette på en utmerket måte. Dessuten har jeg en aldri så liten mistanke om at dette må være kroneksempelet på «kos med misnøye»…

«Og jeg sa til meg selv: De andre vil bli lei seg hvis jeg blir helt nedkjølt. De har ikke forstand noen av dem, bare sagmugg som er blåst inn i hodene deres ved en feiltagelse, og de Tenker ikke. Men dersom det snør seks uker eller noe sånt, vil en av dem kanskje komme til å mumle for seg selv: Tussi kan vel ikke akkurat være særlig Varm klokken tre om natten. Og så vil de begynne å Snakke Om Det, og så vil de bli Lei Seg.»

Fra A. A. Milne – Huset på Bjørnehjørnet (1928)

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

Å forelske seg i feil person, kan skje alle. Å forelske seg i en farlig person, er langt verre.

Tekst: Marianne I. Pauck/Foto: Cappelen Damm

«Sånn begynte det. Jeg så ham første gang en fredag. Lørdagen var vi på kafe. Mandag kveld oppdaterte Tina og jeg Facebook-profilen min. In a relationship.»

Det går fort unna da Elin på 17 år møter den noe eldre Fredrik. Han virker som oppfyllelsen av alle hennes ønsker. Kjempepen, velformulert, høflig og oppmerksom. Elin blir invitert ut, får blomster og gaver. Moren hennes og vennene synes også at hun har fått en fantastisk kjæreste.

Men etterhvert begynner ting å skurre, og Elin blir langsomt dratt inn i noe hun ikke klarer å unslippe.

Ung og fanget

Helene Uri er en etablert forfatter som har skrevet både for voksne og unge. I forordet til boka Fordi jeg elsker deg skriver hun at hun alltid har lurt på hvorfor tilsynelatende vellykkede og oppegående jenter og kvinner velger å bli i forhold hvor de blir mishandlet. Elins historie er et forsøk på å forklare hvilke mekanismer som trer i kraft.

Det har kommet endel bøker om dette vanskelige emnet, men de fleste dreier seg om eldre og mer etablerte par enn Elin og Fredrik. Men alle forhold har begynt en gang, og det er lettere å snøre et ungt og uerfarent menneske inn i et nett det vanskelig kommer seg ut av. Vi kan jo røpe at Elin tross alt er heldig – hva hadde skjedd om dette hadde fortsatt i et ekte- eller samboerskap, kanskje for resten av livet?

Godt skildret

Jeg synes Elins stormforelskelse og gradvise underkastelse blir godt skildret. Det at hun er vellykket, pen og flink, fremstår som et svært bevisst valg fra forfatterens side – hun vil vise at alle kan havne i en slik situasjon, ikke bare de som har problemer og er usikre på seg selv.

Dette er en jeg-fortelling, de andre personene blir sett slik Elin ser dem. Vi får ikke vite hva de føler og tenker. Det forblir et mysterium hva som driver Fredrik til å oppføre seg slik han gjør.

Men dette er Elins historie, slik hun opplevde den.

Å være eller ikke være utenfor. Det er spørsmålet.

Tekst: Ingela Nøding

Utenfor eller innenfor. Store deler av livet handler om hvor man står. Utenfor arbeidsmarkedet. Innenfor murene. Utenfor et gjerde i Ungarn. Innenfor en familie. Antagelig er det derfor så mye av litteraturen handler om outsiderne. De som ikke passer inn, har meldt seg ut eller blir holdt utenfor. Og kanskje er disse karakterene ekstra aktuelle i vår tid.

Vanskelig balansegang

Mange desperate mennesker krysser idag grenser for å komme innenfor Europa, for å ta del i samfunn i denne delen av verden. Samtidig blir den epoken vi europeere lever i nå ofte kalt «individualismens tidsalder». Her er vi opptatt av å realisere oss selv, bli vellykkede og framgangsrike, være eksepsjonelle, noen utenom det vanlige. Målet er å unnslippe kollektivismen, det «å bare være en del av mengden». Det gjør at mange må balansere mellom det å skille seg ut og finne sin egen stil på den ene siden, og samtidig det å være sosialt akseptert og ikke fremstå som for sær. Litteraturen beskriver mange personer som ikke klarer den balansen. De blir ikke inkludert i et sosialt fellesskap eller føler seg ikke suksessfulle nok. Eller de velger å skille seg ut, å melde seg ut av samfunnet. Noen ganger gjør de også opprør mot et fellesskap de enten ikke får eller ikke vil være en del av.

Skrekkblandet fryd

Kanskje handler mange bøker om outsidere fordi vi liker å lese fortellinger om folk som er litt annerledes. Vi synes det er både spennende og skremmende å høre om folk som tør å falle utenfor. Vi kjenner igjen det å føle seg utenfor i visse situasjoner, eller vi er nysgjerrige på hvordan det er være født annerledes eller å bli det, uten å ønske det selv. Kanskje er outsidere også et populært tema i litteraturen fordi mange forfattere selv isolerer seg under skriveprosessen og dermed blir fristet til å beskrive hvordan det er.

Dette er en liste med outsiderbøker vi pleier å anbefale lånere:

Ingvar Ambjørnsen: Utsikt til paradiset (Elling-bøkene)
Fredrik Backman: Mormor hilser og sier unnskyld
Toran L. Bjørnstad: Picassokvinnen
Fabio Geda: I havet er det krokodiller
Øyvind Egeland: Mørk dans
Thomas Enger: Den onde arven
Per Olov Enquist: Styrtet engel (sv.)
Jenny Jägerfeld: Det er ikke så farlig med meg (sv.)
Erlend Loe: Naiv Super og Doppler
R. J. Palacio: Mirakel(am.)
Kjersti Annesdatter Skomsvold: Jo fortere jeg går jo mindre er jeg
Lars Ramslie: Fatso
Agnes Ravatn: Fugletribunalet
Liv Marit Weberg: Jeg blir heldigvis ikke lagt merke til

Klassikere:
Henrik Ibsen: En folkefiende
Ken Kesey: Gjøkeredet (am.)

«Våre favoritter» – Ny arrangementsrekke!

Vil du få flere tips om outsiderne i litteraturen? Få med deg første del av arrangementsrekka «Våre favoritter» på torsdag:

Deichmans Karen Hagen og Vidar Kvalshaug anbefaler litterære outsiderkarakterer, både fra klassiske bøker og nye som ikke har rukket å bli det ennå. Vi får også opplesing fra en av årets mest spennende debutanter, Martine Johansen. Hennes roman Hvite jenter kan ikke synge blues handler i høyeste grad om outsidere og annerledes agerende mennesker. Arrangementet er gratis.

Hvor: Deichmanske hovedbibliotek, 1. etasje

Når: Torsdag 10. september kl.17.00

Meld gjerne din interesse her: https://www.facebook.com/events/1648752392038526/

(Denne artikkelen er tidligere publisert i forkortet versjon på Deichmans fordypningsoppgavesider: tema.deichman.no)

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: Bradley Gordon, Flickr

Min største favoritt blant norske forfattere er Johan Harstad. Den første boka jeg leste av ham, var Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet, som blei favorittboka mi og som fortsatte å være det fram til den så vidt blei slått av Milan Kunderas Tilværelsens uutholdelige letthet og altså havna på en veldig god andreplass (litt sånn småbarnslig rangering må jeg tillate meg i blant).

Og så fortsatte jeg å lese resten av bøkene hans og jeg så Buzz Aldrin …-serien på kino og jeg så Osv. på Torshovteatret, og nå gleder jeg meg til ny Harstad-roman på seinhøsten.

Johan Harstad, Buzz Aldrin, hvor ble det av deg i alt mylderet og særlig dens førstesetning (som er trykket på omslaget og dermed nærmest blir et slags motto for hele romanen) har mange (unge, kvinnelige?) fans. Noen vil kanskje mene at setninga er litt sentimental (og det finnes jo, ubegripelig nok, folk som ikke liker boka, som synes den er litt too much). Jeg er derimot så absolutt en av fansa og synes den er perfekt:

«Personen du elsker er 72,8 % vann og det har ikke regnet på flere uker.»

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

Miljøpartiet De Grønne og KrF anbefaler bøker til ettertanke.

Tekst: Ingela Nøding

Noen leseopplevelser sitter igjen i oss i lang tid fordi vi lærte noe av dem. Begge politikerne under deltar på Deichmans valgkampanje #mittbokvalg, og begge velger å fronte bøker med mye innhold mellom linjene:

Eventyr viser virkelighet

Bildet over viser Marte R. Ulltveit-Moe (40) fra Miljøpartiet De Grønne i Kristiansand kommune. Hun fremmer både barnelitteratur og bibliotek:

«#Mittbokvalg er «Til Eventyrland» av Elsa Beskow. Denne samlingen ble utgitt første gang på svensk i 1967, og inneholder et utvalg fortellinger og dikt for barn. Og ikke bare for barn! Min favoritt er eventyret om «Læremaskinen til doktor Klokamundus», som er en gammel og likevel dagsaktuell fortelling om forsømte barn, disiplin i skolen, og hva som gir ekte læringsglede.

Dette kan også leses som en historie om moderne arbeidsliv og innleide konsulenters tro på enkle løsninger.

En annen spennende historie i boka heter «All tings grunnårsak». På overflaten er dette et eventyr om to konger, en som er heldig og en som alltid er uheldig. Men dette kan også leses som en historie om moderne arbeidsliv og innleide konsulenters tro på enkle løsninger.

Jeg har lånt boka på Hovedbiblioteket i Kristiansand, som er en deilig og ikke-kommersiell oase midt i sentrum, proppfull av gode bøker og dyktige bibliotekarer. På biblioteket får jeg alt fra Atekst (søkeordning for norske medier, mye bedre enn Google) til lokalhistorie – og når jeg trenger å låne sjeldne bøker og tidsskrifter ordner de det også. Hurra for biblioteket!»

Guds tårer

Jytte Sonne Juliussen (61 år) fra Kristelig Folkeparti på Lillehammer er opptatt av menneskelige relasjoner:

«Jeg har valgt boken: «Der Gud gråter» av Siba Shakib. En utrolig godt skrevet bok om en afghansk kvinnes mot og livskamp i en brennende region av verden. Hennes forhold til mann og barn er unikt, men også hennes forhold til andre mennesker. Hun ser at der inne i hvert enkelt menneske er noe godt. «Kanskje han er et godt menneske», uttrykker hun da datteren blir sammen med en fra Taliban. En sterk bok om menneskeverd.

Boken fant jeg på Lillehammer Bibliotek, som ligger lett tilgjengelig midt i sentrum, og er en godt brukt møteplass for innbyggerne. Som Litteraturhus fungerer også Biblioteket som møtelokale for mange forskjellige arrangementer.»

«Kanskje han er et godt menneske», uttrykker hun da datteren blir sammen med en fra Taliban.

Velg selv

Det er fremdeles tid til å fundere på hva du skal stemme ved årets kommunevalg. Vi på Deichman håper #mittbokvalg-kampanjen viser deg at bibliotek og vilkår for lesning også er politikk! Godt valg!

Hurra, sommeren er endelig over!

Tekst: Thor Arne Sæterholen

Ja, kjære leser, endelig er høstmørket over oss. Roen senkes, leselampen tennes, og våre sommerbrune, men akk så reisetrøtte kropper, skal omsider få synke ned i godstolen. På bordet ved siden av oss ligger en bunke romaner. Bokhøsten er i gang!

«Fint, det», tenker du, men så konstaterer du fakta: «Så mange bøker, og så lite tid!» Men fortvil ikke, kjære leser – Vi i Deichmans litteraturblogg er alltid rede til nennsomt å lose deg gjennom den viltvoksende litterære jungelen.

Forlagskatalogene er sluppet, og titlene er MANGE. Bokhandlene er allerede stablet fulle av Jo Nesbøs siste, men hvilke er de virkelige skattene blant høstens utgivelser? Redaksjonen kan selvfølgelig ikke påta seg å kåre de beste allerede nå, men la oss starte i det små: Her er ti forfattere jeg i høst knytter store forhåpninger til:

Kjell Askildsen: Vennskapets pris 

Helt overraskende kom beskjeden om at Kjell Askildsen gir ut en ny samling noveller. Det er hans første siden Hundene i Tessaloniki fra 1996. Askildsen er blitt en gammel mann, og har flere ganger antydet at det ikke ville komme flere bøker fra hans hånd. Nå foreligger imidlertid snart Vennskapets pris. Den består av tolv noveller skrevet mellom 1998 og 2004. Å si at jeg er spent vil være en gedigen underdrivelse. Jeg befinner meg midt mellom håpet om nye mesternoveller, og frykten for oppsamlede annenhåndsarbeider. I oktober får vi se.

Marit Eikemo: Alt inkludert

Marit Eikemo har i sine tre tidligere romaner stilt presise og satiriske samfunnsdiagnoser gjennom sine humoristiske skildringer av lett nevrotiske personer. Den nye romanen Alt inkludert er, ifølge Samlaget, «eit skarpt portrett av Noreg i dag». Jeg tviler ikke.

Anne Helene Guddal: Bebo

Anne Helene Guddal debuterte som forfatter i fjor, med diktsamlingen Også det uforsonlige finnes , og sjelden har vel en lyrikers debut avstedkommet så mye oppmerksomhet og begeistring. Guddal ble sammenlignet med storheter som Gunvor Hofmo og Tor Ulven, og hun ble nominert til Tarjei Vesaas’ debutantpris. Attpåtil ble hun en av de ti utvalgte da Morgenbladet kåret de 10 beste forfatterne under 35 år. Det knytter seg store forventninger til hennes romandebut Bebo, en poetisk og stillferdig bok om kjærlighet.

Tormod Haugland: Mørk materie

Tormod Haugland er av den typen forfattere som kalles forfatternes forfatter. Han gir ut bøker av høy kvalitet, jevnt og trutt, men vil nok aldri nå de helt store massene. Nå skal det sies at romanene hans (i hvert fall de seneste) kan oppleves som litt sære og gåtefulle, men han skriver godt, med en herlig flyt, og beksvart humor mellom linjene. I årets roman kan det se ut til at han beveger seg mot et «enklere» plot igjen. Hovedpersonen Atle er 52 år gammel, og har levd uten kona si i åtteogtyve år. Men de er fortsatt gift! Og nå gir hun plutselig livstegn fra seg. Joda, jeg er litt spent allerede.

Geir Olav Jørgensen: Marathon Berlin

Cappelen Damm skriver følgende om Jørgensen på sine nettsider: «Geir Olav Jørgensen er født i 1971 og kommer fra Husnes. Han hoppet av psykologistudiet for å reise rundt i verden. Det gjorde han i 7 år, og besøkte 27 land på de fleste kontinenter. Han bodde i Galilea i 3 ½ år og han spilte fløyte i et band. Han har livnært seg som gatemusikant fra dag til dag i Amsterdam og New York.»

Jeg leste hans forrige roman, Høgare enn sola, og ble begeistret. En besettende fortelling om reiser, rus, vennskap og undergang, skrevet i en melodisk prosa á la Lars Amund Vaage.

Den nye romanen, Marathon Berlin, skal foreligge i oktober.

Kristian Klausen: Veien til Mekka

Å, ja! Ny Klausen! Det er gutten sin som kan skrive lange, velformulerte setninger, det. Les hva jeg syntes om hans forrige roman, Mitt liv var et hett bibliotek, her. Årets roman handler om en maler som har satt seg fore å skildre profeten Muhammeds liv i en serie oljemalerier. Rimelig aktuelt, altså.

Roskva Koritzinsky: Flammen og mørket

Koritzinsky debuterte med novellesamlingen Her inne et sted for to år siden, og ble nominert til Vesaas’ debutantpris. Hun imponerte med sin evne til å «sette» en historie i løpet av få setninger, med innlevelse og innsikt. Nå romandebuterer hun med Flammen og mørket. Det skal bli interessant å se hvordan hun takler overgangen til et større format.

Anne Oterholm: Liljekonvallpiken

Seks år etter Toget fra Ajaccio, er Anne Oterholm endelig tilbake med ny roman! Ryktene sier at jeg-fortelleren i Liljekonvallpiken om mulig er enda mer irriterende enn forfatterens tidligere fortellere. Oterholm er god til å skape ubehag og usikkerhet hos leseren. Det liker vi.

Peter Franziskus Strassegger: Før de henter oss

Nok en debutantprisvinner ute med sin andre bok. Mannen med det velklingende, unorske navnet (født i Østerrike, flyttet til Norge da han var 12) ga ut den eiendommelige og vakre romanen Stasia i 2012. Årets roman skal visstnok foregå i et pre-apokalyptisk landskap. Ta oss dit, Strassegger!

Gine Cornelia Pedersen: Kjærlighetshistorie

Gine Cornelia Pedersen innkasserte debutantprisen for sin første bok Null, en mørk roman med sug og driv, ektefølt desperasjon, og en «in-your-face» fortellerstemme. Årets Kjærlighetshistorie er, ifølge forlaget, «en sår, morsom og muligens overnaturlig roman». Spent, ja.

*

I skrivende stund har vi fått nyss om at også sterke forfatternavn som Beate Grimsrud, Geir Gulliksen og Merethe Lindstrøm kommer med nye romaner i høst. Og foreløpig har vi altså konsentrert oss om den norske prosaen. Husk også oversettelsene, og ikke minst lyrikken.

En god lesehøst ønskes dere alle.

 Foto: Oktober (Askildsen & Haugland: Finn Ståle Felberg, Oterholm & Pedersen: Pernille Marie Walvik), Samlaget (Eikemo: Agnete Brun), Kolon (Guddal: Mathias Danbolt), Cappelen Damm (Jørgensen: Cappelen Damm), Aschehoug (Koritzinsky: Linnea Syversen).

Tekst: Astrid Werner

Romanen Kilden leste jeg for mange år tilbake og skjønte at min bestefars anbefaling hadde noe for seg – og angret nesten på at jeg ikke hadde lest den tidligere.

Fortellingen om fiskeren Markus har noe bibelsk ved seg. Den er gripende og vakker og fortjener nye lesere:

Han sitter og er i føling med steinen, med lynget omkring ham, med havet og alt. Speil dig i mig, sier det likesom, se hen på mig, gi akt på mig! Det er også det Markus gjør. Han går om og tar lære av det, av alt som lever og gror og er til. Han tar lære av fuglen i luften, av treet i skogen, av fisken i vannet. Ja, om det er krabbene nede på bunnen, så lærer Markus av dem med.  Han ser hvordan de holder på å slåss, at de rent ut lemlester hverandre for en liten matsmules skyld.

De har ikke mer forstand, tenker han og ryster på hodet sitt, neivel, men vi har mer forstand. Og enda, enda, tenker han videre, enda gjør vi det samme selv.

Scott, Gabriel: Kilden (1984) s. 174-175

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

Hvordan lager man et bibliotek av en lyspære og noen gamle bøker?

Tekst: Ingela Nøding/Foto: Nordic School og Akam1k3

Kjendis- og TV-kokken Jamie Oliver fikk i sin tid økenavnet «The Naked Chef» fordi han strippet ned avanserte gourmet-retter og formidlet god mat på enkelt vis. Skulle man gitt et kallenavn på skolebibliotekarer rundt om i verden, kunne det blitt «The Naked Librarians». Skolebibliotek har gjerne engasjerte ansatte som ønsker å gjøre sitt beste for elevene, men er også kjent for å slite med lav bemanning, lite budsjett og gamle bøker.

Og få ressurser krever knallhard prioritering. Forfatter og bibliotekar Lars Petter Sveen har satset på høytlesning for barna på biblioteket ved Nordic School i Dar es Salaam, Tanzania.

Du er bibliotekar, men har også opplevd stor suksess som forfatter. Spesielt etter fjorårets utgivelse av romanen Guds barn. Hvordan endte du opp på et bibliotek i Tanzania?

- Kona mi er sjef for Kirkens Nødhjelps kontor her i Dar es Salaam i Tanzania. For å prøve å finne litt meining i det å vere her, så sa eg til barnehagen til mellomste sonen min at eg kunne ta over biblioteket der.

- Dette er ein barnehage som heiter The Nordic School in Tanzania. Den er for barn frå nordiske familier, og har tradisjonelt hatt eit ok bibliotek. Men dei siste åra har det nok blitt tatt litt dårleg vare på. Det blir brukt av barna kvar tirsdag, da les eg ein eller to bøker for alle barna. Dei kjem inn i grupper frå klokka 0930-1100. Etter eg har lest, så hjelp eg dei å låne bøker.

- Barna liker dette veldig godt! Alle foreldre har vore med på å få det til å bli ein stad der barna kan tre inn i den litterære verda. Eller, det er blitt ein stad der barna kan ta med seg litteraturen ut for å takle verda, tenkjer eg.

- Dette er frivillig arbeid frå mi side, eg får ikkje betalt på noko vis.

I mai i år ba Sveen andre bibliotekarer om formidlingstips på epostlista Biblioteknorge.no. Da beskrev han biblioteket han jobbet på slik: «Biblioteket er berre eit lite rom med ei lyspære i taket og hyller med gamle bøker frå Norge, Sverige og Danmark.»

Hvordan lager man et godt bibliotek av en lyspære og noen gamle bøker?

- Det er eit veldig godt spørsmål, og truleg finnes det mange gode svar. Eg håper eg er i ferd med å få det til no. Det første eg gjorde var å rydde. Og så bad eg barnehagen om å vaske rommet. Eg skifta ut lyspæra frå kaldt lys til varmt lys. Og så har eg tatt bort halvparten av dei gamle bøkene som stod der. Det er ikkje noko poeng å ha fullt av bøker ståande som ingen rører.

- Eg hugser frå utdanninga ein artikkel som gjorde eit sterkt inntrykk. Det var nokre forskarar som tok bøker ingen lånte, og sette dei med framsida ut. Utlånsfrekvensen på bøkene vart firedobla! Så eg prøver så godt eg kan å få bøker til å stå med framsida ut. Det blir rot og dårleg med plass, men eg passer på å rydde og fylle på med nye bøker mellom kvar gruppe som kjem inn.

- Eg har også fått inn ein del nye bøker, og det måtte til. Det var ein del bøker der, men veldig mykje gammalt, og veldig mykje i dårleg, dårleg stand. Foreningen !les ga meg to esker med bøker som eg fekk nokre frå den norske ambassaden til å frakte nedover (eg måtte køyre til Oslo vest ein sein sommarkveld for å levere to esker med bøker, som igjen vart pakka inn i ein container og sendt med fly til Tanzania – dei kom fram i går!). Og i sommar, før alle familiane drog heim på ferie, sette barnehagen ut esker i avdelingane der det stod at dei som ville donere bøker kunne gjere det her. Vi fekk inn ein del!

Beskriv en gjennomsnittsdag på biblioteket deres.

- No er det berre bibliotekdag på tirsdagar. Dersom barna vil opp dit ellers, er dei hjarteleg velkommen, men må ta med seg ein vaksen. Eg bruker å dra dit på tirsdag kl 0900, og prøver å rydde og ordne i alle bøkene. Så les eg gjennom bøkene eg skal lese høgt fra, slik at eg blir trygg på lesinga og veit kva for triks eg skal bruke.

- Klokka 0930 kjem dei minst barna, i to grupper på seks barn. Og etter dei kjem dei store barna, same tal. Når barna låner bøker, gir eg dei stempel på hendene. Dei liker dette så godt, at eg ofte ender med å gi dei åtte-ni stempel opp etter armane. Det ser ganske artig ut.

- Eg går og lurer på om eg skal invitere meg sjølv til eit foreldremøte for å fortelle litt om bøkene vi har. Og så lurte eg på om eg skulle lage ein After School-Activity med skolebarna. Men eg kom fram til at dette vil ta for mykje tid frå skrivinga mi, så no blir det berre med tirsdagslesinga og utlånet til barnehagebarna.

Du er som nevnt forfatter. Har du noen gode observasjoner eller episoder å dele fra møter med barna i biblioteket?

- Eg liker veldig godt å sjå barna bli slukt av bøker. Det er noko vakkert å sitte og sjå barn i 2015 utan skjerm eller andre virkemiddel enn ei bok, vere heilt trylla inn i ei historie eg les for dei. Det er berre ei kort stund, men dei blikka deira er som små lys i kvardagen.

Hva har denne jobben lært deg om bibliotek, barn og bøker?

- Den har lært meg at eg ikkje skal syte for mykje om ressursar. Eg har kanskje hatt ein tendens til å gjere det før når eg har uttalt meg om bibliotek. No tenkjer eg at den viktigaste ressursen er bibliotekaren og bøkene. Det er alt brukaren eller barna eigentleg treng. Og eg tenkjer at det er det som er styrken min som bibliotekar, det er dette som burde vere det eg har med meg frå utdanninga og yrket. At eg greier å organisere biblioteket og formidle bøkene ut til barna her. Når eg har få ressursar, så må eg vere kreativ.

Eg har som plan denne hausten å oppdatere bloggen min med kva eg gjer på biblioteket. Så får eg sjå om eg greier det eg har satt meg som mål.

Sjekk ut Sveens bibliotekblogg her:  http://nordiclibrary.bloggnorge.com/

Les vårt intervju med Lars Petter Sveen om suksessromanen Guds barn her.

Aint no party like a Deichman party

Lånerne har måttet tåle litt spetakkel på huset i dag. Fair, vil du kanskje si når årsaken er årets fest! I løpet av de siste årene har Litterært Nachspiel vokst i både størrelse og rykte.

Hyller dras unna, slik at de kan erstattes med bar. Sidesalene blir ølutsalg, midtsalen blir dansegulv og skjønnlitteraturavdelingen i 1. etasje blir et loungeområde der du kan snu en kald en mens du prater om f.eks ny lyrikk til den sløyeste jazzen vi har klart å oppdrive.

Det viktigste du gjør når du kommer i kveld er å danse. Hele hovedsalen er forbeholdt dette og bakerst står din eneste sjef: DJ’en. Platesnurregjengen i år består av følgende vibbmakere: Audun Vinger, Emma Clare, Jørgen Foss og Zahid Ali. Her ser du montering av lampen som skal gi dem sikt over miksebordet.

Vi vet at dette blir rekordmoro! Vi sees! Sjekk forresten ut videoen Daniel Feidal filmet for to år siden om du lurer på hva vi egentlig maser om:

Klikk her for at se den integrerte videoen.

Filmen «Bølgen» fløymer over norske kinoar om dagen. Let vi oss underhalde eller blir vi uroa?

Tekst og foto: Rigmor Dina Farstad

Ramnefjell! Smak på ordet. Det smakar grøss og gåter, strev og mørke. I sommar ferierte eg under Ramnefjell. Skummelt? Nei, det var det vakraste du kan tenkje deg. Snø på toppar. Brear og fossar, blå himmel og grønt vatn. Med denne utsikta kunne ein gløyme alt vanskeleg. Likevel, noko urovekkjande var det der. Opprivande historier. Rystande hendingar, som ikkje kan gløymast.

Vegen langs vatnet, inn gjennom vakre Lodalen, er smal og idyllisk. Inst inne låg det små bygder og fredelege gardar. Men Ramnefjell, som kastar sin skugge der, kunne drepe. I 1905 rasar fjellsblokker ut og ned i Lovatnet. Ei flodbølgje reiser seg og 61 menneskje mister livet. Berre 9 blir funne att. I 1936 hender det igjen. Denne gongen endå verre. Bølgja er over 70 meter høg og tek med seg 74 liv. 41 blir aldri funne.

Vi som lever i den moderne og teknologiske tida, tenkjer kanskje at no er vi trygge for naturkreftene?

Lær meir

Naturgeograf Karianne S. Lilleøren frå Institutt for geofag ved Universitetet i Oslo skulle vere den rette til å gi oss svar. Ho arbeider med kartleggjing av ustabile fjellparti og undersøkjer kva fysiske og klimatiske faktorar som kan føre til ras.

Møt ho på:

Forskerfrokost «MONSTERBØLGER – Katastrofer eller kontroll?»

Hovedbiblioteket

Laurdag 19. september

kl. 11.00.

Arrangementet har barn og unge (ca. åtte år og oppover med foreldre) som målgruppe. Bruk høvet til å ta med barna på noko spennande og lærerikt!

Les meir:

Nesdal, S. Lodalen – fager og fårleg. Norsk folkeminnelag 1983.

Bredvei, P. A. Siste brudeferd i Loendalen. Lunde 1970.

Tekst og foto over: Katrine Judit Urke/Foto i innsiden av bokpermen: Ivan Tostrup

Ida Hegazi Høyers andre roman Ut handler om å leve utenfor seg selv, utilpass i et tilsynelatende perfekt liv. Med stabile dager, perfekte middelklassevenner, en snill og god ektemann, men samtidig med et ubehag som i løpet av romanen vokser seg større og større.

Et morsomt, treffende, sårt – tja … genialt? – (alle disse er adjektiver som kan brukes for å beskrive hele romanen) sitat fra Ut som jeg synes egentlig sier veldig mye om hele boka, er fra en kort samtale hovedpersonen har med ektemannen sin etter at hun har hatt sex med en fremmed mann på et pubtoalett der hun så det stå «LOL» med sprittusj på en vegg:

«Vet du hva LOL betyr, spør jeg ham. Og det siste jeg ser før jeg sovner, er et halvoppgitt smil, et ansikt av kunnskap. Klart jeg vet det, sier Andreas, det betyr lots of love.» (s. 68)

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!

Hele Oslo feirer elver i september. Lær mer om disse vakre beltene gjennom byen vår.

Tekst: Peder Inge Knutsen Samdal/Foto: Algkalv, Wikipedia. CC

September er den store måneden for alle som er glad i Oslos elver. Det arrangeres vandringer langs Akerselva, Alnaelva og Ljanselva, og langs Lysakerelva har det allerede blitt arrangert løpekonkurranse.

Elvevandringer

11. september var det elvevandring langs Alnaelva, under Oslo Kulturnatt. Idag er det duket for Lysvandring langs Ljanselva og ned til Hvervenbukta. Før måneden avrundes med den mest kjente elvevandringen, ved Akerselva, med et yrende kulturliv langs elvebreddene, den 25. september.

Oslo-historie

Elvene i Oslo har alltid spilt en viktig rolle i Oslo-borgernes liv, enten i form av industri eller rekreasjonsmuligheter. Nå åpnes stadig flere partier for gående, samtidig som de gamle industribygningene får nye arbeidsplasser. I endringens tid er det verdifullt å sette seg inn i historien om Oslo-elvene, og heldigvis finnes det en rekke fagbøker og skjønnlitterære verker viet hovedstadens blå årer. Her er noen av dem.

Bøker om Oslos elver

Blågrønn hovedstad – Jubel og gråt for Oslos elver og bekker.

Tor Holtan-Hartwig, Sigurd Tønsberg, Karsten Sølve Nilsen, Trine Johnsen og Ida Elisabeth Hvoslef. Oslo Elveforum, 2010.

Oslo Elveforum har i mange år jobbet for elvenes ve og vel. I Blågrønn hovedstad kan du lese om byens 10 elver og bekker. Boken handler blant annet om Elveforumets arbeid med få åpnet flere av elvene/bekkene som har ligget i rør.

Fra Bogstad til fjorden – Historiebok for barn og voksne om livet langs Vækerøveien og Lysakerelva.

Elin Breirem, Ingrid Røstad Harto og Cathrine Ulland. Baneforlaget, 2005.

Tre lærere fra Bestum, Lilleaker og Lysejordet skole gikk sammen og skrev en bok om historien til Lysakerelva. I boken kan du lese om alle fabrikkene, møllene og gårdene som ligger langs elva som markerer grensen mellom Oslo og Bærum. Boken passer også for unge lesere og har rikelig med fotografier.

Akerselva – Fra sagatid til opera.

Gunnar Jerman. Schibsted Forlag, 2003.

Akerselva er den mest omtalte elva i Oslo. Ikke rart, da den var helt sentral i den industrielle revolusjonen. I denne boken får vi hele historien om den viktige elva, og vi finner mange av de mest kjente maleriene med Akerselva som motiv. Obligatorisk lesning før Elvelangs 25. september.

Livet langs Akerselva er også beskrevet i mange skjønnlitterære verker, som hos Oskar Braaten og Kristofer Uppdal, kjent for sine skildringer av arbeiderklassen og deres leveforhold. I senere tid har Frid Ingulstad skrevet en rekke romaner med handling rundt Akerselva.

Avslutningsvis kan også nevnes at det finnes en fotballklubb som heter Akerselva. Etter hver kamp, enten det blir seier, tap eller uavgjort, synger laget Rudolf Nilsens slager:

Akerselva, du gamle du grå,

Akerselva, deg holder jeg på

Selv om Donau er aldri så blå,

kan i skjønnhet den aldri deg nå

God september langs Oslos mange elvebredder!

Vi vil så gjerne at gutter skal lese. Kveler vi dem med vår «godvilje»?

Tekst: Ingela Nøding/Foto over: cybrarian77, Flickr

- Har du noen bøker om krig? Han ser forsiktig avventende på meg. Det er høst og tid for kurs i fordypningsoppgaven. Hundrevis av vgs-elever over det ganske land oppsøker bibliotek for å få tips og råd om bokvalg, problemstilling og sekundærlitteratur. Hundrevis, gutter som jenter, går også ut av biblioteket med et lettet uttrykk i ansiktet og flere bøker i veska. Men ikke alle.

Jeg finner fram boken mens jeg snakker. Tenker: «Det er verdt et forsøk. Kanskje han ikke bryr seg om coveret.»

Et mislykket forsøk

I dag har vi besøk av en klasse med mange minoritetselever. Gutten som spør er en av de siste elevene jeg rekker å hjelpe før de skal videre. -Ja, sier jeg. -Jeg ga nettopp en veldig fin en til en av dine klassevenninner. Den handler om en familie norske jøder som blir sendt fra Oslo til konsentrasjonsleir. Jeg finner fram boken mens jeg snakker. Tenker: «Det er verdt et forsøk. Kanskje han ikke bryr seg om coveret.» Men akk. Det er som om han rygger med blikket. Jeg viser tappert fram boka med rødt omslag, grønne blader og en rødhåret jente på forsiden. -Ja, sier han. Men han står et stykke fra meg. Virker ikke videre begeistret. Strekker ikke fram hånda for å se på boka. Venter.

Jeg gremmes

Når du har jobbet med å formidle bøker en stund, skjønner du at slikt kroppsspråk som regel betyr: «Jeg tror ikke det er noe for meg. Hva annet har du å tilby.» (Egentlig tror jeg ikke du trenger å jobbe med formidling engang for å forstå det.) Jeg kaster meg over PC’en for å søke. Hva annet kan jeg anbefale. Herreminskaper. Det utgis tonnevis av bøker om 2. verdenskrig. For ikke å snakke om krig generelt. At jeg ikke har flere alternativer parat er en skam. En skam for meg. En skam for biblioteket jeg representerer.

Jeg blir desperat

Foruten åpenbart å være dårlig forberedt, har jeg to problemer: Disse elevene får kun velge bøker av norske forfattere. Bøkene jeg umiddelbart kommer på er oversatt. Elevene er dessuten minoritetsspråklige. Det betyr ofte at de trenger bøker som ikke er for utfordrende språklig. Da kan jeg glemme Hoel, Vesaas og Nedreaas. Jeg griper etter halmstrå. Det må man aldri gjøre. Da går det galt.

- Det du kan gjøre er å velge bøker om flukt. Folk på flukt fra krig, da har jeg noen gode forslag, sier jeg. – Da kan jeg finne noen bøker til deg som er litt… spennende. Som liksom ikke er sånn… jentete, hører jeg meg selv si. «Jentete»!?! Er det ord jeg hater, er det ord som «jentete» og «guttete», ord som setter i bås og forteller folk hva det er greit for dem å like og ikke like. Jeg har irritert meg blå over folk som kaller rødt for «jentefarge». Folk som prøver å være «artig» ved å dulte i sønnen min og tulle kameratslig: «Du har ikke lyst til å begynne å danse ballett, da?». Ordet «jentetes» ugyldighet har vi propagandert i heimen i snart ti år. Plutselig står jeg her og kaller en god bok om deportasjon av jøder for «jentete»! Gud er død.

Men la oss hoppe 18 timer fram i tid.

Hva skjedde?

Jeg sitter ved frokostbordet med mann og sønn. Jeg forteller om fadesen fra i går. – «Jentete»!?! gjentar niårig sønn ubarmhjertig. «Du kan ikke si «jentete», mamma! Min mann ler og harselerer like hjerterått ved min side. – Her bretter jeg ut sjela mi, sier jeg. – Jeg hadde håpet på litt støtte og trøst! -Hva vil du vi skal si da? repliserer de. – «Alle gjør feil», svarer jeg. – «Alle gjør feil», sier min sønn. -Jeg holdt på å stryke i to fag på skolen, sier min mann. Jeg begynner å bli usikker på om denne frokostbekjennelsen var en dårlig ide.

- «Jentete»!?! gjentar niårig sønn ubarmhjertig. «Du kan ikke si «jentete», mamma!

Men så legger han til det jeg egentlig vil høre. Det som er sant. Det som viser at han forstår. –Du ble desperat, sier han. -Han sto foran deg og du ville så gjerne hjelpe. –Ja! sier jeg. –Nå hadde du sjansen, fortsetter han. -Ja! sier jeg. –Og han var gutt i tillegg, legger jeg til (jeg føler et moralsk ansvar for å få flere menn til å bruke biblioteket). –Han hadde liksom samlet mot til å spørre og så klarte jeg ikke å gi ham noe han ville ha!

Erkjennelse

Med andre ord: Jeg mislyktes som bibliotekansatt. Og samtidig mislyktes jeg som menneske. I hvert fall nesten. Gutten trakk seg tilbake med et smil. Sa han skulle tenke på det. Eller kanskje det var jeg som sa det. Jeg aner ikke. Jeg var i en kapitulert ørske. Som formidler mistet jeg ham. Han glapp ut av hendene mine. Det var ingenting jeg kunne gjøre.

Lærdom

Hva kan vi lære av denne historien?

1. Biblioteket ønsker sterkt å nå fram til ungdom og unge voksne. Spesielt menn i aldersgruppen 16-24 år som ifølge SSB* bruker biblioteket stadig mindre.

Biblioteket ønsker sterkt å nå fram til ungdom og unge voksne.

2. Skal man nå fram til unge mennesker, må man være rask, presis og poengtert i sin formidling. Generasjon smarttelefon gidder ikke høre på lange tirader. MEN «poengtert» er ikke det samme som «generaliserende». Lær deg forskjellen.

3. Forbered deg godt til en anbefalingssituasjon. Dette gjelder alle, uansett om du er ansatt til å anbefale folk saker og ting, eller du bare vil at en venn skal sjekke ut en låt eller lese en diktsamling du synes var fantastisk.

4. Ikke få panikk hvis vedkommende ikke vil ha det du anbefaler.

5. Bokomslag er uhyre viktige. Selv om coveret over er aldeles nydelig, lever vi i et samfunn hvor mange gutter ikke tør å ta i det. På grunn av dette samfunnet mister mange gode bøker halvparten av sitt potensielle publikum.

6. Tenk som en amerikaner. Når du mislykkes, når du faller, når du deiser i bakken og bruker ord på «j» du ellers aldri ville tatt i din munn, reis deg og tenk på alle gangene du har lykkes med å få gutta til å låne en bok! You can’t win ‘em all!

* «Undersøkelse om bibliotekbruk 2015», SSB.

Ønsker du harde fakta om gutter og lesning? Få med deg denne spennende panelsamtalen!

Gutter som lesere

I hvor står grad stemmer utsagn som gutter leser ikke og gutter er ikke interessert i litteratur? Hva sier forskningen om gutter som lesere? Hvilke erfaringer finnes blant aktører på formidlingsfeltet? Og hvordan kan vi videreutvikle gutter som lesere?

Daglig leder i Foreningen !les, Wanda Voldner, samtaler med Kåre Kverndokken (Høgskolen i Vestfold), Steffen Sørum (Forlagsredaktør i Cappelen Damm og forfatter) og Vera Micaelsen (forfatter).

Sted: Halvbroren, Cappelen Damm-huset, Akersgata 47/49

Tid: Torsdag 17. september kl. 16.00-17.00

https://www.facebook.com/events/1666282590259232/

Gode forfattere er ofte gode observatører. Noen ganger formulerer de ord man aldri glemmer. Innleggene «BOKSITATET»  inneholder noen av våre favoritter.

Tekst: Katrine Judit Urke/Foto: YouTube (screenshot) og Oktober

Tungt og godt
Dette var vel i 2012, den første tida jeg hadde begynt å jobbe. Jeg husker to enormt gode leseopplevelser på akkurat denne tida. Den ene var Virginia Woolfs Til fyret, den andre var Hanne Ørstaviks Hyenene.  Jeg kobler sammen disse fordi begge er noe av det tyngste og samtidig det beste jeg har lest. Til fyret var sånn sett ikke en overraskelse, men det var derimot Hyenene.

Faktisk ble jeg så satt ut av den at jeg har dokumentert lesningen nokså grundig (og flinkt og sentimentalt) i et Word-dokument. Først i dokumentet står det at jeg lånte boka «ultimo september 2012″ sammen med hauger og lass av andre bøker som jeg fant da jeg gikk og «gressa» (som vi bibliotekarer prøver å kalle det) på hylla på Deichmanske på Røa, der jeg jobba på det tidspunktet. Jeg visste nemlig at jeg, nå som jeg var ferdig med å studere, kom til å få tid og lyst til å lese store mengder.

Når boka blir liggende i veska
Videre i Word-dokumentet står det at jeg, selv om jeg altså lånte boka «ultimo september», begynte å lese den i slutten av oktober og at «jeg ble nesten sjokkert over hvor mye den minte meg om Helle Helles Ned til hundene: En kvinnelig forfatter i det jeg ser for meg er starten av førtiåra reiser fra mannen sin til et fremmed, hvitt, vindfullt sted. Lite dialog, mye indre liv. Etter hvert viste den seg å være noe annet også, en i større grad enn Ned til hundene symboltung roman med et imponerende språk. Hovedpersonen i Hyenene, Siv, har mista seg selv fullstendig, og har reist til England for å bare være i stedet for å hele tiden gjøre. [...] Jeg koste meg med lesningen, men brått kom den verste delen av høsten, dagene ble mørke og fulle av tyngende ting som slukte den store leselysten. Men boka lå i veska mi, jeg leste kanskje ikke i den hver dag, men jevnt. Men jeg leste utrolig lite om gangen, slik at det tok meg fire måneder å komme meg gjennom de 244 sidene.»

Én bok på fire måneder
Den store leselysten og -optimismen ble tydeligvis slukt av den fæle høsten, men det var jo en opplevelse i seg selv å bruke fire måneder på 244 sider: «Men det jeg innså da jeg nærma meg slutten på Hyenene, var at det egentlig var fint at jeg brukte den tida jeg brukte. For i senhøst- og vinterperioden, hadde jeg det litt sånn som Siv. Jeg var så opptatt av å gjøre og produsere at jeg glemte å bare være. Det er tungt å leve på andre premisser enn sine egne. Mot slutten av Hyenene begynte jeg å tenke på Gro Dahle og Svein Nyhus’ Snill, billedboka om den blide og perfekte lille jenta Lussi. ‘Nå er det nok!’ roper Lussi, mens Siv føler seg som et nyklekket egg: ‘ør, men samtidig klar, med ivrige bein, ivrige hender’ (s. 234). For Siv finner heldigvis en løsning, og leselysten min er tilbake.»

Førstesetninger på Twitter
Det er kanskje noe pinlig å vise fram denne sentimentale lesedagboka, men jeg tillater meg det siden den er tre år gammel. Men det jeg egentlig skulle fortelle her, før jeg ble så opptatt av mitt tre år gamle følelsesliv, var måten jeg oppdaga Hyenene på. Kollegaen min, Karoline, har en Twitter-konto der hun legger ut førstesetninger som hun liker. Og en gang la hun altså ut førstesetninga til Hyenene som er så rar og forførende levende. Og når jeg da hadde lest og likt tre Hanne Ørstavik-romaner tidligere (Kjærlighet er en av mine favorittromaner. Hakk og Entropi var jeg ikke fullt så begeistra for, men det var en slags tiltalende nerve også i disse bøkene) og kunne tenke meg å lese flere, hjalp denne setninga (og Karoline) meg til å velge neste Ørstavik-bok:

«Om natten sitter hun foran pc-en med høretelefonene på og ser filmopptak av hyener på YouTube.»

Har du et favorittsitat fra en bok? Legg det gjerne inn i kommentarfeltet under, eller send oss på epost: deichman.litteratur@kul.oslo.kommune.no

Hvis du vil, kan det være vi publiserer det her på Litteraturbloggen!